DEL 1: Januar og februar

Muligens litt sent å komme med en oppsumering nå i midten av januar, men gjør det likevel. 2011 har vært et spennende år med mange forandringer hos oss.

Først og fremst fikk vi jo splitter nye sider som vi lanserte 16. september. Vi produserte dessuten vår første dokumentarfilmserie i form av Uteliggerliv. Vi lanserte bloggen for alle Oslo-elskere Bypatrioten, hilste på Usain Bolt og hadde elleville dager under Ski-VM.

Bli med på DEL 1 av en liten årskavalkade, så kan vi mimre litt sammen.

Januar 2011

Like selvfølgelig som det er å mimre ved årets slutt – er det å tenke fremover og det første vi gjorde i januar 2011 var å prøve å forutse litt med hensyn til hvordan 2011 ville bli!

Skolerevysesong for alle penga

Det fortsatte som vanlig med en premiere etter premiere på skolerevyene - her kan du kose deg med anmeldelser av alle skolerevyene i 2011. Første revy ut i 2011 var Steinerrevyen med premiere 3. januar.

Revysesongen er lattermilde men slitsomme tider for revyanmeldere.  Vi skrev massevis av forhåndsomtaler og anmeldelser av alle revyene. Det var full dag på jobb og skole, reising til premiereskolen, konsetrert arbeid under selve revyen og så hjem å skrive og redigere bilder. I gamle dager hadde vi et tungvint publiseringssystem så tekstene måtte mailes og publiseres neste dag. Så fort vi kom på jobben dagene etter la vi inn bilder og publiserte. Det er alltid om å gjøre å være først ute og man har jo konkurrenter som skal slåes.

Spark er in i Oslo

Red Bulls fantastiske sprakstøttingsløp var en fartsfylt forsmak på Ski-VM og Jo Mikkel var på den elleville pressekonferansen, Sparkløpet i Grefsenkleiva er fullt av fartsfylte og halsbrekkende øyeblikk. Dersom du skal være med her trengs det trening og Aktiv I Oslo har selvsagt en kategoriside for spark og sparkstøttinger som kan hjelpe deg på veien.

Vintersport i Hurdal

Vintersport stod også i fokus da vi arrangerte en forrykende åpning av den nye barnebakken og akebakken i Hurdal sammen med Hurdal Skisenter. Aktiv I Oslo.no stod for alt fra registrering av startnummer til speakertjeneste og pølsegrilling på bål. Vi hadde en herlig dag i bakken, men vant ikke noen konkurranser.

Video fra åpningen av barnebakken i Hurdal Skisenter:

Snøkvinnen Lady Gaga

Vi avsluttet dagen med å bygge en temmelig utfrika snømann eller snøkvinne for å være korrekt. Hun ble døpt Lady Gaga til stor fornøyelse for lokale og utenbygds unger. Ungene syntes det var stor stas at staben fra Aktiv I Oslo.no lekte med dem og var de aller ivrigste når det gjaldt snømannbygging. Siden snøen ikke var kram men tørr og kald og pulveraktig måtte vi vanne snøen og fylle bøtter og kasser med nyvannet snø for å få bygget. Moralen er gi aldri opp, som dere ser av resultatet, dersom du virkelig vil bygge snømann så kan du få det til.

Se flere  bilder fra åpningen av barnebakken i Hurdal Skisenter >>

Mer i januar

Linnéa intervjuer Susanna Wallumrød

Linnéa intervjuet Susanne Wallumrød kjent fra  Susanna and the Magical Orchestra. (Susanna ble forresten nominert til Spellemansprisen i klassen for viser i år.) Susanna hadde vi møtt en gang tidligere også, under BY:Larm 2010.

Trond møtte selveste hundeviskeren Cesar Milan på Hotel Continetal. Desverre fikk ikke Trond og fotograf Erik tid til å skaffe en hund. Den berømte hundeviskeren demonstrerte derfor sin kompetanse og evne til å dominere med en liten håndbevegelse på Trond.
Les intervjuet med Cesar Milan her>>

Oslopatriotisme – her på Aktiv I Oslo-bloggen spurte vi folk hvorfor de bor i Oslo og hvordan de ser for seg fremtiden i denne byen. Vi fikk en del svar på Facebook og mange på e-post. Bare en svarte på bloggen, men det var likevel et tema som engasjerte. Kanskje vi går videre med arbeidet for å kartlegge hvordan Oslofolk ser for seg fremtiden sin.

Februar 2011

Vinterutepils er en tøff vintersport

Februar er en stor kulturmånde i Oslo, med både revyer, BY:Larm, Fashion Week og mye som skjer i teatre og konsertsaler. Februar 2011 bød på Ski-VM i tillegg, med både sportslige og kulturelle begivenheter i fleng. Det var en travel tid for oss i Aktiv I Oslo.no, som ville være med på alt som skjedde. Heldigvis begynte Camilla Sogn hos oss som ny og effektiv redaksjonssjef.

Først av alt la vi oss i hardtrening når det gjaldt å drikke pils i kulda. 11 timer med pilsdrikking utendørs er ikke for pyser.

Little Cupcakes fra Fam Irvoll

Små moteløver kledd i Irvoll-kreasjoner

Vi var til stede over alt under Oslo Fashion Week som gikk av stabelen med Oslo Kongressenter ved Youngstorget som hovedarena.

Som vanlig var åpningshowet preget av kjendiser på røde løpere, champagne og flotte kreasjoner.

Fam Irvolls visning av barnekolleksjonen Little Cupckakes gikk av stablen i BY:Larm-teltet på Youngstorget og var et av høydepunktene under Oslo Fashion Week febraur 2011.

Fam Irvoll snakker med oss etter visningen. Som vanlig var hun engasjert

Senere viste Fam Irvoll sin voksenkolleksjon. Det var så stappfullt i teltet på Youngstorget at fotograf Leif valgte å ta bildene fra et område bak scenen og det ble egentlig ganske kult. Backstage fikk Aktiv I Oslo.no fikk et lite intervju med Norges yndlingsdesigner.

Etter at visningen til Fam Irvoll var over åpnet bestevenninen hennes, Samsaya BY:Larm 2011. BY:Larm har for vane å starte festivalen med gratis kick-off i teltet. Vi pratet med publikum.

Jónsi vant den første Nordic Music Award og Aktiv I Oslo.no fikk en prat med han

Konserter og priser i fleng under BY:Larm

Nytt under BY:Larm 2011 var utdeling av prisen Nordic Music Prize. Det var Islands store sønn Jónsi som stakk av med den første Nordic Music Prize som ble delt ut i Kulturkirken Jacob. Vi klarte å få  en liten prat med den sky musikkstjernen, fordi vi var på rett sted til rett tid, og vel rett og slett kastet oss over han. Det tok litt tid før vaktene hans skjønte at Linnéa ikke var en nær venn av han.

Millionen fra Statoil i form av Statoilstipiendet var det metallbandet Kvelertak som stakk av med i 2011.

Fantastiske dager under Ski-VM

Høydepunktet i februar var likevel uten tvil Ski-VM i Oslo.  Vi var med på det meste, og besøkte alt fra Aktiv til VMs mobile skibakke som reiste rundt i Oslo til pressesenteret i Holmenkollen og backstageområdet til Moods of Norway under åpningshowet.

Der fikk vi intervjuet Wenche Myhre, Moodssjefene og vi fikk dessuten treff Da Youngfellaz og Ralph Myerz. Vi fikk også boltre oss fritt i sminkerom og påkledningsværelse. Moodsfolket har virkelig, dersom noen skulle være i tvil, taket på pressen. Overalt sukket pressefolk av glede over den sjenrøse tilgangen. En samlet gjeng med fotografer og journalister var for en gangs skyld såre fornøyde. Vi var spesielt fornøyde med at vi fikk et bilde av Arve Tellefsen i gulldress fra Moods of Norway. En dress han betrodde oss at han likte godt og gjerne ville ha brukt hvis han hadde eid den.

Folk gikk mann av huse for å besøke Holmenkollen under Ski-VM

Therese Johaug var Ski-VMs publikumsyndling

Etter mange lange diskusjoner hadde vi klart å krangle oss til akredittering hos arrangørene av Ski-VM. Det var på ingen måte lett. Etter hvert viste det seg likevel at akreditteringene ikke var verdt sin vekt i gull, for vi hadde ikke fotoakredittering. Og det var skikkelig kjipt. Fotografer måtte ha et hellig grønt eller oransje armbind (jeg husker ikke fargen) i tillegg til akreditteringskort rundt halsen. For oss betydde det til å begynne med at vi naivt nok linet oss opp langs ovarennet i hoppbakken rett ved hoppkanten eller ved målstreken på langrensstadion. Vi fikk superplasser og fikk stå i fred helt til noe skjedde, det vil si at hopprennet startet eller løpere nærmet seg mål, da kom bryske vakter og kastet oss bort fra plassene vi hadde frosset oss halvt ihjel for å holde på og folkene med armbånd rykket inn.

Vi lærte oss å finne andre steder å ta bilder fra. Under hopprennene stod vi ute i snøen langs toppen av unnarennet med snø til lårene og i et område som var så bratt at det var fare for å skli ned i et ras av snø. Vi stod sammen med utallige andre fotografer, norske og utenlandske som bannet over arrangørene. Alle var enige om at NRK hadde alt for mye makt. Det var så vidt andre folk slapp til og fikk noen smuler. Vi syntes synd på fotografer som hadde reist lange veier og som ikke fikk arbeidsforhold som var til å leve med.

Bilder fra Ski-VM

Så måtte vi bare jobbe hardere, og det gjorde vi. Vi fikk ordentlig fine bilder og mange  gode reportasjer.

Backshooting

Jeg fikk et superbilde etter femtikilometeren. Ved målområdet er det en såkalt mixed sone der menige journalister og fotografer kan få tak i vinneren og utøvere lengre ned på resultatlistene. Konkurransen om å få objektene til å stoppe er dog hard og TV blir alltid prioritert. Jeg stod ved gjerdet ved båsen som ligner en kveginnhegning med sluser til å jage dyr gjennom. Ved siden av meg stod en kar fra Scanpix som skulle ta et spesielt bilde for Dagbladet. Han snakket i telefonen og jeg overhørte han (Les; lyttet med ørene på stilk). Han skulle ha et bilde av femmilskongen Petter Northug med foreldre og han hadde tydelig god forbindelser til en viktig mann innenfor innhegning og en avtale om at Petter og foreldre skulle bringes rett bort til han. Jeg bestemte meg for å holde meg skulder til skulder med Scanpixmannen. Dermed fikk jeg nesten det samme bildet som han hadde slitt sånn for å få. Han var ganske grinete på meg der jeg stod og knipset ved siden av han men hadde ikke tid til å kjefte på meg. Dette kalles backshooting, altså når en fotograf sørger for å stille opp et flott motiv og andre fotografer stjeler bildet. Det er vanlig men ikke populært!

Bildet jeg tok av Petter Northug med foreldre etter seieren på femmila

Bildet av Northug med foreldre i Dagbladet

Scanpixfotografen tok sitt bilde til denne saken. På hans bilde ser de i kameraet i motsetning til på mitt, men du kan jo ikke få alt i et backshoot. Jeg var latterlig fornøyd og hadde andre bilder der han så rett i kameraet. Når du er fotograf på denne måten for du en slags jaktrus i blodet og under femmila skydde jeg ingen midler. Jeg hang på et gjerde ved siden av Tom Hilde under oppløpet og knipset som en gal og tidligere løp jeg frem og tilbake mellom Holmenkollen og Frognerseteren. Jeg stupte ned bratte skråninger og var gjennomvåt av svette og hadde det helt topp fordi jeg visste jeg fikk bra bilder. Dessuten skinte sola, Petter tok gull og Tord Asle Gjerdalen bronse. Det var litt av en dag!

Bryllup og intervju med Mona Grudt

Innimellom sport og musikk var det tid til litt romantikk i form av Din Bryllupsmesse på Grand Hotel og der fikk vi dessuten et spennende intervju med Mona Grudt om Top Model spesielt og modellyrket generelt. Miss Universe fra 1990 tok seg god tid og svarte velvillig på alle våre spørsmål.

Jon Erik Sogn fra Heliwing fløye hele redaksjonen over løypene i Holmenkollen

Heilkopter, elger og kanefart

Høydepunktet under Ski-VM for vår del, sånn helt personlig, var nok dagen vi tilbragte på Elveli Gård innerst i Sørkedalen. Først fikk vi fly helikopter over VM-løypene med Heiliwing og Jon Erik Sogn. Vel nede på landjorda tok gårdeier Kåre Kristoffersen oss med på en heidundrende kanefart gjennom skogen til en föringsplass for elg. Der krydde det av elger og vi gikk av sleden og kom temmelig nær rundt ti eksemplarer av skogens konge.

Se video fra helikopterturen

Camilla foretrakk å ri selv

Nærkontakt med elg

Karaktekort til skolerevyene!

Aktiv I Oslo.no har i mange år samarbeidet med skolerevyene i Oslo og Akershus for at revyene skal få best mulig markedsføring og de dyktige elevene skal få uttelling i form av billettsalg til sine skolerevyer.

LES: Allerede 3. januar 2012 er skolerevysesongen i gang >>

Vi har sponset revyene med markedsføring og har dekket premierene og skrevet anmeldelser og forhåndsomtaler.

Fagerborgrevyen 2012 hadde mange fine sangnumre

Nytt av året er at vi også vil gi karakterer!

Vi har i det lengste unngått karakterer, da vi ofte har oppfattet terningkastene som litt urettferdig og tilfeldige. I stedet har vi satset på å skrive omfattende anmeldelser. Imidlertid har vi krøpet til korset i år. Revyfolkene er tross alt skoleelever og det kan godt hende de hater karakterer, klager på og banner over karakterer. Uansett de vil ha karakterer. De kan si at de ikke bryr seg om karakterene, men til syvende og sist er det karakterene som teller.

Dette har vi nå tatt konsekvensen av, men vi kommer ikke til å gi skolerevyene bare et eneste terningkast.

Vi skal gi revyene et helt karakterkort med karakterer fra 1-6 i kjent og kjær stil.

Fra Elvebakkenrevyen 2012

Vi skal gi karakterer pluss en uttalelse i følgende revydisipliner:

• Idé og konsept
• Humor
• Skuespillere
• Musikk
• Dansere
• Tekster
• Aktualitet
• Kostymer
• Lyd, lys, sceneI tillegg vurderes:
• Pausemat
• Orden og adferd med karakterene : (G) Godt, (Ng) Noenlunde Godt og (Lg) Lite Godt

Hver anmeldelse kommer til å starte med en liten oppsumering av revyen, Deretter blir punktene over vurdert ett for ett med karakter og begrunnelse. Til slutt kommer konklusjonen med en video fra revyens beste sketsj og en gjennomsnittskarakter.

Følg årets skolerevyer i Oslo og Akershus på Aktiv I Oslo.nos guide til skolerevyer >>

______________________________________________________________________________________________

Hva synes revyfolk og Oslofolk for øvrig om vårt nye karaktersystem. Liker dere det? Synes dere vi har valgt riktige revydispiliner? Vi vil gjerne ha kommentarer. Komenter nedenfor eller send en e-post til lene@aktivioslo.no

]]> http://blogg.aktivioslo.no/2012/01/01/nytt-karaktersystem-for-skolerevyer/feed/ 0 http://blogg.aktivioslo.no/2011/12/14/another-day-in-paradie/ http://blogg.aktivioslo.no/2011/12/14/another-day-in-paradie/#comments Wed, 14 Dec 2011 17:33:29 +0000 Lene http://blogg.aktivioslo.no/?p=605 På baksiden av medaljen – eller bakevja

Nobels Fredspris er en stor anledning og den kan være morsom å dekke som journalist, fotograf eller videofotograf. Aktiv I Oslo.no har for vane å dekke begivenheten grundig. Det er tross alt en verdensbegivenhet som foregår midt i Tigerstaden og Fredsprisen er faktisk verdens mest prestisjefylte pris! Men jobben er ikke bare lett.

For…

Hva er galt med pressefotografer og journalister? Det spørsmålet stiller jeg meg selv stadig. Fotografer og journalister stimler sammen hver gang det rulles ut en rød løper i Oslo, ja i hele verden for den saks skyld. Fotograf etter fotograf står og venter i timer og tar nøyaktig de samme bildene hver gang en person med antydning til kjendisstatus dukker opp.

Journalistene står også der, med spriralblokkene og pennene sine, eller en diktafon hvis de er heldige, eventuelt en mikronfon hvis de lager tv, radio eller nett-tv. Når en eller annen (nesten hvem som helst) dukker  opp brøyter alle seg frem, desperate etter en kommentar. “Hva mener du om norsk mote/mat/filmen/artisten/finanskrisen?” eller hva som helst.

Blitzene lyser og kameraene klikker. Ofte ser de som ikke er like godt forberedt på hverandre i undring, “Hvem er det der?”, men i tilfelle det er noen, så tar de bildene likevel.

Når så verdenspressen og lokalpressen  samles i Oslo og mye av det som skjer under Nobeldagene i Oslo er utenfor rekkeviddde for de fleste av journalistene og fotografene blir tilstandene helt spesielle!

Den norske Nobelkomitée akkrediterer ganske mange fra inn- og utland, problemet er bare at akkrediteringene ikke kan brukes til særlig mye. Ikke kommer du inn på Slottet under, ikke kommer du inn på Grand Hotel og de sentrale personene har du liten mulighet til å komme tett på.  Du kommer inn i vestre tårn i Oslo Rådhus under utdelingsseremonien, men du må gå opp i tårnet flere timer før gjestene kommer og du er langt unna de celebre gjestene i salen.

Intervjuer kan du bare glemme og nærbilder må du ha temmelig tunge linser for å få tatt. Det er det jo ikke alle som har, mange står der med temmelig enkle kameraer, noen prøver seg til og med med mobilen.Uansett hva slags kamera fotografene har, så står de som sild i tønne. De kan ikke flytte seg stort og ikke komme eller gå under arrangementet. For eksempel kan de ikke gå på toalettet.

Skrivende journalister kan heller sitte hjemme å se på TV. Du ser mye bedre på TV og du hører hva som blir sagt. Så kan du jo sitte der i din egne sofa, ta en kaffe, et glass vin og nyte det hele med en laptop i fanget og skrive litt om det du ser på skjermen.

Ellers kan pressen være tilhørere under CNN-intervjuet etter utdelingen, men da får man heller ikke tatt bilder eller intervjuet noen.

Det er forskjell på folk, selvsagt, og TV2, Scanpix, Reuters og den slags har bedre tilgang. NRK “eier” selve utdelingsseremonien og Fredspriskonserten, som er den begivenheten som publikum er mest opptatt av.

Til Fredspriskonserten må du ha egne akkreditering, til åpningen av Fredsprisutstillingen på Nobels Fredssenter må du ha egen akkreditering og så videre. Vi i Aktiv I Oslo.no som har dekket Fredsprisen siden 2007 må tigge oss til konsertakkreditering hvert år. Vi tigger hardt og vi pleier å få den til slutt.

Derfor er det altså bare noen få anledninger som byr seg for vanlig menig akkreditert presse og da blir det kamp om smulene. Anledningene er: Pressekonferansen med fredsprisvinnerne på Nobelinstituttet, Redd Barnas Fredsprisfest som normalt foregår på Rådhusplassen men som i år var inne på Nobels Fredssenter, den røde løperen foran Rådhuset før og etter seremonien, prisvinnere på balkongen under fakkeltoget og en og annen som går på rød løper inn til Grand Hotel for for å være med på Nobelbanketten. Det er det!

Folk er jo på jobb og på jakt etter unike saker, egne vinklinger, det slikt som journalister og fotografer gjør.

Det er mulig å lage en stor sak basert på en eneste super kommentar, så håpet er der. For oss smule-journalister er fredsprisvinnerne etter all sannsynlighet off-limit, men man vet jo aldri.

Uansett kan det hende vi får en kommentar fra, tja, Trond Giske eller andre som gidder å stoppe å svare på et og annet spørsmål. Så kanten langs den røde løperen utenfor Rådhuset er stappende full. I år var området usedvanlig lite og vi var trengt sammen som sild i tønne. Det var kaldt (Det er det alltid, kunne ikke Alfred ha dødd 10. juni?), det var lenge å vente og de fleste hadde lite å gjøre. Men fredsprisvinnerne skulle komme og kongefamilien skulle komme og ingen flyttet seg en centimeter fra plassen de hadde kloret til seg.

Vi står på noen smale, våte og isete trapper med kamerabager, stativer og lange linser på alle kanter. Du kan knapt røre deg uten å tråkke på noe, dulte til noe eller komme i veien for noen. Hvis du ikke dulter i noen, dulter de i deg og du får ting i hodet,  i munnen eller i magen.

I år stod jeg rett bak en engelsk fotograf, for det meste på et ben fordi det var vanskelig å sette ned to hvis jeg skulle se noe. Han hadde bager og sty foran og bak seg og der hektisk med organsisering. Han dultet stadig borti meg og unskyldte seg. Han frøs og prøvde å røyke litt. Ingen ting skjedde på den røde løperen. Det virket som om alle hadde gått inn, og ingen stoppet.

Han vrir overkroppen mot meg:

- Ahh! Another day in paradise æ?

Morsomme ting kan også skje. I fjor, da Liu Xioabo vant, men desverre  ikke kunne motta prisen, var høydepunktet på den røde løperen Harald Eia som reporter fra Brønnøysunds Avis. Han ble filmet mens han laget innslag for lokalavisen for Storbynatt og Erik (fotografen) og jeg så mest på Harald Eia.

Men… da Obama kom, det var stort.  Vi stod der andekige og han gikk forbi, fem meter fra meg. Jeg hadde på ingen måte tenkt å si noe. Fotografen vår knipset og det var helt stille bortsett fra klikkingen. Han gikk opp trappen, etter noen trinn og vi så bare ryggen hans. Han var på vei til å forsvinne ut av mitt liv og det gikk opp for meg at så nærmere kommer jeg antagelig aldri noen gang mer til å komme en sittende amerikansk president.

Plutselig, med strenge Secret Service folk på alle kanter,  ropte jeg, jeg har sterk stemme: “Mr President!” og han stoppet, snudde seg og vinket! Jeg vet at han hørte meg, og jeg liker å tro at det var jeg som fikk han til å snu seg.
Se filmen og bedøm det selv her >>

Altså…

Vi tror at noe stort skal eller kan skje, og det gjør det jo også inne i Rådhuset. Utenfor, vel hvem vet. I år hadde jeg tvunget reporterne tidlig opp. Halv elleve utenfor Nobels Fredssenter var avtalen og alle var litt morgengretne. Leif som skulle inn i vestre tårn i Rådshuset hadde glemt å spise frokost og Ole og Anine hadde dårlig tid med kameraet på Barnas Fredsprisfest. Flink som Anine er hadde hun sikret seg intervju med alle barns store heltinne Celine fra MGP Jr, men det skulle skje etter at arrangementet var over. Og Erik og jeg trengte kameraet til den røde løperen.

Så mens andre fotografer løp ut fra Fredssenteret for å fotfølge Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkul Karman og Kronprinsesse Mette-Marit da de forlot bygningen, stod Erik utenfor og så dem komme, men uten kamara. Jeg var på vei ut sidedøra for å fortelle Erik at kameraet var forsinket og holdt nesten på å kræsje med en fredsprisvinner og ble dyttet vekk av en sikkerhetsvakt.  (Under Ski-VM ble jeg nesten lagt i bakken en gang da jeg holdt på å løpe på den kongelige familien, jeg så dem ikke. En politmann tok tak i meg og dyttet meg inntil en vegg og holdt meg fast til de hadde passert.) Livet som reporter kan faktisk være farlig. Erik så en fotograf nedlasset av utstyr som kom løpende ut fra Fredssentere falle og en annen som falt mot en politmann og ble fangent opp  i armene hans. Det var glatt den dagen og disse to var ikke vinterskodd.

Da vi endelig fikk kamerat tok vi turen opp til løperen. Vi kom sent. Jeg hadde tenkt å være stuntreporter, vi skulle filme og jeg hadde stor mikrofon jeg ville bruke til å stoppe alle jeg kunne med. Men vi kom ikke i nærheten av sperringen. Jeg prøvde en periode å gjemme meg bak en stolpe rett ved døren for å liksom snike meg frem og deretter kaste meg over byttet. Denne idéen ble imidlertid ikke godt mottatt av vaktene siden det var utenfor det avmerkede presseområdet. Vi stod og stod men var ikke en gang i nærheten av å få snakket med noen. Erik fikk så vidt filmet litt gjester, men det ble mye rygger.

Det hele var svært mislykket! Vi bestemte oss derfor for å forsette filmingen om kvelden utenfor Grand Hotel. Denne gangen med Ole som fotograf. Forsatt med meg som stuntrporter. Denne gangen stilte vi opp halv seks, i meget god tid! Lyset var dårlig så det var vanskelig å filme, men litt flaks hadde vi, for Ellen Johnson Sirleaf kom. Hun steg ut av bilen og tok seg tid til å hilse på publikum, desverre ganske langt unna oss. Jeg grep mikrofonen og kommenterte i vei.

Etterpå sa Ole

- Du har ødelagt opptaket med å snakke oppå alt sammen.

Og så var det det hele, vi så ikke flere gjester som vi visste hvem var. Det var mange som gikk inn. De andre fotografene var også i villrede. Jeg så en kar bli intervjuet av TV2 som jeg følte at jeg burde kjent igjen, men siden jeg ikke gjorde det lot jeg være å snakke med han. Det hadde blitt for pinlig. Hørte et VG-team spørre sin ledere om de var interesserte i noen av dem som gikk inn på Grand. Jeg kunne ikke høre hva som ble svart i den andre enden, men det virket ikke sånn.

Fakkeltoget nærmet seg og det skulle Ole bare ta stillbilder av, så vi trakk oss utenfor sperringene på oversiden av hotellet for å få toget rett forfra i Karl Johans gate. Det ble heldigvis vellykket. Etterpå mente vi at vi ved å stå å henge over gjerdet ville kunne få supre bilder av kongefamilien på vei inn til banketten. Vi stirret opp mot slottet og så sidegatene bli sperret og kunne se kortesjen med blålys hele veien. Denne gangen var det nesten bare oss, kun noen få andre fotografer som stod så godt plassert. Endelig tenkte vi! Trodde vi for plutselig svingte bilene til høyre i gaten nedenfor Grand Hotel.

-Å nei de tar sideinngangen!

Det var derfor det var så lite presse der, helt sikkert. Og selvfølgelig hadde de fleste av bankettgjestene gjort det samme mens vi stod utenfor hovedinngangen og blomstre. Vi prøvde å komme oss til sideinngangen, men vi var på feil side av sperringen og da vi endelig kom frem var det bare noen politmotorsykler og noen blanke svarte biler å se.

Det var i sannhet en dag i paradis.

Og her er den, den mislykkede reportasjen vi snekret sammen etter å ha prøvd i åtte timer: (et eller annet sted må jeg jo publisere den)

Aktiv I Oslo.no sitter på et festivalpass som vi gjerne vil gi bort til den som fortjener det mest. Slik kan du vinne festivalpasset:

1. Legg inn en kommentar på denne siden med begrunnelse for at akkurat du skal få et festivalpass.
2. Hvis man mener en person fortjener festivalpass, trykk “Svar” på innlegget hans/hennes og skriv VOTE.
3. Den personen som får flest VOTEs får et festivalpass til Øya 2011!

Det er selvfølgelig lov å spre ordet til venner og kjente, og be dem stemme på deg. For å unngå juks og slikt har vi bestemt at man må logge inn gjennom Facebook, Twitter, Google, Yahoo e.a. for å kunne kommentere.

Konkurransen avsluttes mandag 8. august kl 13:00, så sett igang nå!

Les alt om Øyafestivalen 2011 i vår store guide >>

• Program for Øya 2011
• Artister / anbefalinger på Øya 2011
• ØyaQuiz – vi quizzer Øya!

Aktiv I Oslo.no har vært på nett siden år 2000 og er privat eid av Bright Side AS. Nettstedet har over 240.000 besøk hver måned og har en redaksjonell profil som konsentrerer seg om kultur i et vidt begrep.

Aktiv I Oslo.no er nå på jakt etter noen som har lyst til å være med å ta nettstedet for folk i Oslo og Akershus steget videre ved å utvikle et spesialtilpasset CMS basert på WordPress.

Les mer på Aktiv I Oslo.no >>

Wannabebasen har eksistert i over ni år

Jeg synes det er lov å være litt stolt av den.  Siden januar 2002 har det vært mulig for alle som har drømmer og talent å registrere seg i databasen.

Wannabe har mottoet:

Vil du gjerne – bli en stjerne!

Veldig mange vil gjerne det og mange har talent.

Et par ganger har gjennom de ni årene har vi fått kritikk for navnet, noen synes det er useriøst. Vi synes det er morsomt og fengende og ikke minst beskrivende. Talentene og drømmerne i databasene er nettopp folk som vil bli noe.

Couldhavebeen

Å tørre å kalle seg selv wannabe, som ofte er et litt nedsettende utrykk for noen som ikke helt har fått det til ennå, synes jeg er tøft. Det er lov å ville bli noe. Lets face it, verden er full av wannabes på alle livets områder. Det er wannabe buisinessmenn, idrettsstjerner, politikere og popstjerner over alt.

Hva er galt i å stå for det og samtidig være litt selvironisk. Det er modig å være en wannabe.

Av og til har jeg – som har nådd en anselig alder – spøkt med at vi skal åpne en database til som skal hete Couldhavebeen. Couldhavebeen skulle være et sted der alle kunne skrive hva de kunne ha vært dersom de hadde prøvd å satse på sine drømmer og talenter. Couldhavebeen ville ha fått tusener på tusener av profiler, hvis noen hadde tørt å si at “jeg er en couldhavebeen”

Utrolig mye bedre da, å være en wannabe.

De fleste stjerner har vært en wannabe

Alexander Rybak har definitivt ikke skjult at han var en wannabe og han fortalte oss at fortsatt mottar auditionmail.

Han nesten tvang vår reporter til å kysse han på kinnet da vi møtte han.

Frederic Esnault fra Hippie Studios regiserer videoen til Haba haba

-You guys are fantastic

Akkurat det sa folkene fra Hippie Studios til oss og alle våre wannabes. Det var Hippie Studios som produserte musikkvideoen til Stella Mwangi og vi traff dem personlig for første gang på Huk. Vi har annonsert auditons for dem veldig mange ganger og de sa til oss at Wannabe og auditionmail var avgjørende for dem. De ville faktisk av og til  hatt problemer med å få laget musikkvideoer uten Wannabe fortalte de.

Ofte er budsjettene til musikkvideoer ganske lave og Hippie Studios og andre musikkvideoprodusenter er avhengige av tilgang på rimelige statister og dansere.

Mange wannabes stiller opp gratis eller for en nominell betaling og auditionmail er gratis for produsenter.

På den måten hjelper Wannabe ikke bare kommende stjerner foran kameraet, men også filmprodusenter og artister til å nå sine mål.

Igjen – ref Aktiv I Oslo.nos visjon – vi skal gjøre det morsomt å realisere drømmer.

TITAN teaterskole har fått elever fra Wannabe

En annen som har fått mye hjelp av Wannabe er Jim Hart som kom til Norge for drive en helt ny teaterskole.  Titan er et kjærkomment alternativ  til Teaterhøgskolen. De fleste elevene vi har snakket med har fått vite om den  nye teaterskolen med lavt markedsføringsbudsjett gjennom Wannabe.
Les om TITAN her

Vi har hjulpet Jim Hart med å få elever og skuespillertalenter med å finne en teaterskole.

Da Titan flyttet inn i nye lokaler ble vi invitert på innvielsesfesten og jeg har aldri følt meg så nære det å være en stjerne selv. Alle kjente til Aktiv I Oslo.no og Wannabe og fortalte at de gikk inn på audtionsiden nesten daglig. Ikke bare fant skuespillerstudentene Titan hos oss, men de fant stadig jobber som kunne bidra til å finansiere studiene og skaffe dem erfaring.

Det er flott å kunne bidra til folk får til ting. Jeg er veldig stolt av Wannabe som faktisk (skryt, skryt) er min idé selv om jeg på ingen måte kunne ha klart å lage databasen selv. Jeg er hverken designer eller programmerer. De viktigste bidragsyterne har vært Petter Gullerud som laget den første utgaven og Joakim Stai som laget den løsningen vi forsatt bruker allerede i 2005.

Filmstudentens redning

Wannabe er også uten tvil filmstudentenes redning.  Skoler som Niss, Noroff og Westerdahls trenger en enorm mengde skuespillere når studentene skal lage filmer.  Dette er selvsagt produksjoner med lavbudsjett og studentene trenger nesten alltid skuespillere til dagen etter.

Ved hjelp av Wannabe får studentene som oftest de skuespillerne de trenger.

Men det er ikke bare studenter som bruker Wannabe; NRK, Monster, Nordisk Film, Rubicon og flere er blant dem som benytter tjenestene ofte.

Wannabe er rett og slett nyttig og det er hyggelig for oss.

Utvidelser av Wannabe

Wannabe består etter hvert av mange tjenester:

Selve Wannabedatabasen der folk kan registrere sin egen profil med bilder og informasjon om seg selv og sine ferdigheter. Databasen ligger skjult, siden det er mange barn med og det er bare våre partnere som har underskrevet avtale og har eget passord som har tilgang til å søke i den. Nesten 9000 har registret en profil Wannabebasen.

Audtionsiden på Aktiv I Oslo.no som er en side der vi legger ut informasjon om alle auditions som er åpne for alle. Denne siden har etter hvert blitt vår aller mest besøkte side. Siden har rundt 30.000 unike besøkende i måneden.

Auditionmail som vi sender ut hver gang vi får inn melding om en audition er den viktigste meldingskanalen. 15.000 har registrert seg for å motta mail om auditions.

Auditions-SMS er tjenesten for de aller ivrigste wannabeene, for dem som ikke vil ta sjangsen på å gå glipp av noe. Dette er den eneste tjenesten Wannabes må betale litt for.

Wannabe på Facebook – Wannabe må selvsagt henge med i tiden og vi legger ut alle åpne auditions på Facebook også.

Wannabe på Twitter - Wannabe på Twitter er foreløpig ikke en kjempesuksess, men vi legger ut auditions der også. Wannabe har høyt servicenivå, og er det noen som vil ha auditionmeldinger som tweets skal de få det.

Stella Mwangi på innspillingen av videoen til Haba haba

Stella har blitt stor

Stella betyr jo stjerne og Stella Mwangi er en ung dame som har fulgt sine egne drømmer på sin vei mot stjernene. Hun har ikke latt seg stoppe av jantelover eller andre hindringer. Sangen Haba haba handler da også om å følge sitt hjerte for å nå sine mål.

Stella har allerede skaffet seg divakvaliteter, hun hilste smilende på alle, lot seg intervjue av et stor presseoppbud, signerte autografer, klemte barn og lot seg fotografere sammen med fansen. Samtidig var hun uhyre profesjonell når kameraene var på. De fleste scenene satt etter en eller to tagninger.

- Vi har fått superbra bilder hele tiden. Hun er fantastisk på bilder og gjør alt riktig. Det er veldig sjelden at alle bildene blir brukbare med engang, sa Frederic Esnault

Hun har absolutt stjernekvaliteter men er totalt fri for primadonnanykker. Stella måtte svøpe seg inn i et ullteppe for holde varmen, tine seg opp i forsete i en bil og skifte bak et annet ullteppe, men smilte strålende hele tiden.

Da vi gikk hadde hun holdt på med innspilling over hele byen i 12 timer og det var fortsatt to scener igjen.

Midt det hele hadde hun energi til å ta seg av søsteren sin med stor omsorg. Lillesøsteren kom med for mye sminke etter Stellas smak og storesøster tok sporenstreks afære og tok henne med til makeupartisten for å tørke bort leppestift. Cheri kom litt for sent til å få bli med i dansen på stranden, men Stella trøstet.

Stella Mweangi sammen med faren og Cheri

- Du skal få danse sammen med meg etterpå på neste scene.

Faren sin tok hun seg også av, og presenterte han for hele crewet og folkene i plateselskapet.

Ikke minst gav Stella Mwangi alle statistene fra Wannabe en dag de sent vil glemme.

Vi intervjuet Stella Mwangi  allerde i 2008, og  kalte henne Norges nye rappeprinsesse.

“Med hennes opptredener rundt omkring i landet i sommer, har hun virkelig begynt å skape seg et navn, og jeg er ikke i tvil om at vi kan vente oss store ting fra Stella Mwangi.” Skrev vi om Stella Mwangi i 2008

Stella Mwangi på Øyafestivalen i 2008

Wannebe i pressen

En betydelig birolle
RB-nett om å jobbe som statist

Ingen stjerner uten statister
Drammens Tiende

Det er mange regler for en stakkars firmaweblogg
Vår følger svært få
Blant annet har vi ingen rød tråd
Den oppdaterer ikke daglig
Og er slett ikke faglig

Vi opprettet Aktiv I Oslo.nos blogg for snart to år siden og har skrevet 57 innlegg eller der omkring. Vi har skrevet om alt fra stander vi har hatt rundt omkring til julebordene våre og om livet som festivalfotograf.

Altså har vi lagt ut litt tilfeldige saker om  hummer og kanari av relativt intern karakter som vi håpet kunne ha en viss almenn interesse.

Vi følger altså ikke reglene. Hverken med hensyn til regelmessighet, eller planmessighet.

Ideen med en firmablogg er konversasjon og tilbakemeldinger. Blogger tilhører jo de sosiale mediene i motsetning til vanlige nettsider som for det meste baserer seg på enveiskommunikasjon (Dog med unntak for Facebook-kommentarer og andre muligheter for kommentering).

Imidlertid får vi svært få kommentarer på denne bloggen, Facebook og mail er mye mer sosialt på den måten.

Derfor er det vanskelig å si at denne bloggen fremmer toveiskommunikasjon og interaksjon.

Hva skal vi med firmabloggen  da?
Jeg har ikke et klart svar, desverre. Bare en vag idé og som kjent er ikke vage ideer det samme som gode planer og klare målsetninger.

Prøver å forme vage ideer…

Jeg liker ideen om en firmablogg og har noen litt uklare tanker om hensikten.

En vag idé er det er en slags branding, at vi ved å fortelle hva vi driver med når vi lager Aktiv I Oslo.no kan formidle litt om hvem vi er og hvilke verdier vi har.

På denne måten kan vi få publikum – dere – til å like oss bedre og bli mer lojale brukere av våre nettsider.

Vi har en ganske uvanlig redaksjon bestående av skoleungdommer  som er fulle av spillopper og ville ideer. Nå nylig har de for eksempel spilt inn påskekrim i lokalene våre og på lørdag var vi ute med gjengen og testet påskepilsen i nærmere 12 timer.  Jeg innbiller meg derfor at “behind the scenes” saker fra oss kan være morsomme å lese. Kanskje til og med inspirerende for andre gründere.

Jeg synes det vi skaper i Aktiv I Oslo.no med små ressurser sier litt om hva det er mulig å få til med relativt knappe midler bare du er iherdig og utholdende nok. Jeg tenker meg derfor at våre historier kanskje kan være oppmuntrende for folk som drømmer om å gjøre ting.

Vår visjon er jo tross alt: Vi skal gjøre det morsomt å realisere drømmer!

Kanskje denne bloggen dreier seg om å ikke tape denne visjonen av syne, men å holde den levende i firmahverdagen som lett blir preget av deadlines, kredit og debet og rett og slett stress.

Visjonen preger hele Aktiv I Oslo.no og det virker som om mange liker den. Vi får stadig flere besøkende på sidene våre. Dermed er det mulig å konkludere med at det er mange som liker den.

Kill your darlings?
Som dere skjønner er jeg altså motvillig til å drepe denne babyen. Jeg er glad i den selv om den er litt rufsete.

Kloke mennesker sier til meg: “Kill your darlings”. Dette ordtaket dreier seg om ting i en tekst som du er virkelig glad i. Det fulle sitatet er som følger  “In writing, you must kill your darlings” Rådet kommer fra William Faulkner og dreier seg først om at du ikke kan se objektivt på ting du har skrevet som du virkelig elsker. Dersom du ikke ser ojektivt på for eksempel en romanskikkelse står du i fare for å mene at han eller hun er mye bedre enn det som faktisk er sant.  (Ikke ulikt forelskelse i ekte mennesker).

Når det gjelder denne bloggen føler jeg at uttrykket ikke er presist. Ingen er spesielt glad i firmabloggen til Aktiv I Oslo.no. Denne babyen har blitt skikkelige stemoderlig behandlet, også av meg.

Jeg mener at jeg er ganske objektiv når jeg påstår at den har en misjon, om enn vagt formulert.

Må skrive da
For holde liv i den må jeg imidlertid skrive. Det er det faktisk ingen andre hos oss som kommer til å gjøre.

Hva synes dere?

Være eller ikke være?

Pls – svar så blir det dialog.

Vi har fått mye nyttig informasjon av alle som deltok. Vi setter stor pris på at dere tok dere tid til å svare på våre spørsmål om dere selv og om hvordan dere bruker aktivioslo.no.

I disse dager holder vi på med å utarbeide en rapport med resultatene fra undersøkelsen. Selv om vi ikke har rapporten ferdig ennå og en del analysearbeid gjenstår har vi allerede tatt i bruk resultatene.

Statistikk vi kan bruke

Vi vet nå mye mer om dere enn vi gjorde før.  Vi vet hvor dere kommer fra i Oslo og Akershus. 79% kommer nemlig fra Oslo og Akershus. 58 % er fra Oslo og 21% fra Akershus.

I Oslo er Aktiv I Oslo.no mest populær i bydelene Frogner og Grünerløkka. Vi er minst populære i bydel Stovner.
Denne statistikken er svært nyttig for oss og gjør et vi kan legge strategier både for å holde på besøkende fra de områdene vi står sterkt og for å prøve å lage mer innhold som er av interesse for mennesker som bor i Groruddalen.

Altiv I Oslo.no har som mål å være et nyttig å bra nettsted for alle som bor i Oslo og Akershus, ikke bare for folk som bor i sentrum.

Når det gjelder alder har vi blitt overrasket over spredningen. 24% av dere er i alderen 13-25. 18% er i alderen 26-30. Altså er 42 % av dere under 30 år. 31-40 åringene utgjør likevel den største gruppen med hele 27 %. 31 % er over 40 år.

Vi når altså ut til en bredt sammensatt aldersgruppe og dette er vi fornøyde med. Vi skal være enda mer bevisst på å ha noe for alle.

Supre tilbakemeldinger

I tillegg til demografisk informasjon om hvem dere er har vi fått informasjon om hvor ofte dere bruker sidene våre, hvordan dere kommer inn på sidene våre og hva slags informasjon dere er på jakt etter.

Mange av dere har også tatt dere tid til å gi oss konstruktiv kritikk i form av ris, ros og forslag til forbedringer. Takk for det. Vi går gjennom alt meget nøye med tanke på å forbedre oss i fremtiden.

Vi spurte: Hva er dere mest fornøyde med på Aktiv I Oslo.no?

Noen svar

Vi spurte: Er det noe du mener vi bør gjøre annerledes.

Noen svar:

• Et tips for Aktiv Oslo ville vært å utviklet en applikajson for smarttelefoner. Jeg hadde likt å ha aktiv Oslo på mobilen. For eksempel kunne det vært delt inn i tre rubrikker, som månedens aktiviteter, dagens aktiviteter og nytt. Mobilen er en viktigere kanal enn noen sinne og den har du med deg overalt! Flere besøker jo de sosiale møteplassene som facebook, twitter ol. på mobiltelefonen enn på datamaskinen og aktiv Oslo ville derfor være en aktør jeg også ville tittet innom. Sitter jeg på t banen og skal møte noen venniner eller vi sitter på kaffe og lurer på hva vi skal, kunne vi ha trykket på Aktiv Oslo applikasjonen som vile gitt oss informasjon om ulika aktiviteter, og kart/veibeskrivelse.
  Svar: Dette kommer vi til å lage
• Gjør oversikten mer oversiktlig.
  Muligens kutt ut informasjonen på det som allerede avisene dekker.
  F.eks restauranter
  Svar: Vi kommer til å fortsette med restauranter. Forsiden til Restaurantguiden er vår 4. mest populære side gjennom et år.

• Nei
  Takk
• Bør markedsføres bedre
  Svar: Vi jobber kontinuerlig med markedsføring både på nettet, i blant annet søkemotorer, gjennom nyhetsbrev, Facebook og så videre og vi deltar med stand på arrangemneter og lignende. Er imidlertid enig, mer markedsføring, men slikt er dyrt og vi gjør alt vi har råd til.
• Nei, bortsett fra å utvide og videreutvikle sida til andre byer i Norge…f.eks. Trondheim, der jeg bor, som helt klart har bruk for en lignende side!
  Svar: Det er lite trolig at vi kommer til å gjøre dette, selv om vi eier domene aktivibergen.no, aktivitrondheim.no og så videre.
• Dere kan organisere litt bedre. Kanskje ha noe for ungdom, barn og voksne.
  Svar: Det er alltid en utfordring å organisere ting enda bedre. Sidene våre er ekstremt omfattende og her veldig mye innhold. Vi jobber hele tiden med brukervennlighet. Akkurat sortering på barn og ungdom har vi.
  Arrangementer for barn http://www.aktivioslo.no/nBarn.php
  Arrangementer for ungdom http://www.aktivioslo.no/nUngdom.php
  Vi har også en egen hovedkategori som heter For de minste: http://www.aktivioslo.no/minste.phpSe også Kundeweb for  Aktiv I Oslo.no for en oversikt over vårt innhold og våre tjenester: http://kundeweb.aktivioslo.no/aktiv-i-oslo-no/

  Det er selvfølgelig en utfordring at vi har ting som våre brukere ikke er klar over, så vi må arbeide videre med kommunikasjon.

Takk alle sammen

Det er svært lærerikt og svært nyttig for oss å gå igjennom alt vi har fått gjennom brukerundersøkelsen. Vi er svært takknemlige for at dere har tatt dere tid til å gi oss så mye informasjon og så mange tilbakemeldinger.

Vi håper vi blir i stand til å utnytte dette så vi kan lage enda bedre sider til glede for dere. Vi kommer selvfølgelig tilbake med mer informasjon når hele rapporten er ferdig. Jeg skal også hente ut flere av tipsene og forslagene dere har kommet med og skrive om dem.

Eller flere faktisk. Aktiv I Oslos visjon er at vi skal gjøre det morsomt å realisere drømmer. Vi lurer på hva som er dine drømmer.

Hvorfor bor du i Oslo?

Hvordan ser du for deg livet ditt om ti år?

Bor du i Oslo om ti år?

Hvorfor? / Hvorfor ikke?

Hva er det beste & det værste med Oslo?

Hvordan tror du Oslo kommer til å være om ti år?

Hva er viktigst for deg i livet ditt nå? Om ti år?

Hvis du kunne få oppfylt fem ønsker for Oslo by med å knipse i fingrene. Hva ville du ønsket deg?

Hva ønsker du deg selv?

Vi blir kjempeglade for svar.  Her på bloggen eller til redaksjonen@aktivioslo.no.

Vi ønsker deg velkommen til Aktiv I Oslo-forestillingene med Jul i Blåfjell
8. og 15 desember

Dere kan glede dere til forestillingen som har fått strålende kritikk – les mer om den her:

Har du ikke billett ennå?

Spesialtilbud på
“Jul i Blåfjell”

I desember er alle barns favoritt ”Jul i Blåfjell”  å se på Folketeateret.
Aktiv I Oslo har i samarbeid med produsentene to egne forestillinger med rabatterte billetter.

8. og 15. desember kan dere oppleve de populære Blånissene. Vi tilbyr dere de aller beste plassene til kun kr. 295!

Billettbestilling: send e-post til billetter@scenekvelder.no, oppgi kode ”Aktiv I Oslo”, antall billetter og dato.

Les mer om forestillingen “Jul i Blåfjell” her >>

Møt Turte / Margrethe fra Barne-TV

Etter forestillingen får dere en ekskusiv anledning til møte og hilse på Turte.
Møt opp ved Aktiv I Oslos stand i andre etasje når forestillingen er over, så kommer Turte dit!

Ta også BlåfjellQuiz
Vi holder også BlåfjellQuiz med barnevennlige spørsmål.

Dere kan vinne:
Familiebillett til Risenga Svømmehall – http://www.aktivioslo.no/partnere/risenga-svommehall/index.php
4 Billetter til oppsetningen av familemusikalen Annie med Art Musikal og Ballettskole  på Chateau Neuf 2. april – http://www.aktivioslo.no/partnere/art_musikalskole/index.php
Profesjonell CD-innspilling av valgfri låt hos Fames Studios i Sofiesgate – http://www.aktivioslo.no/partnere/fame-studios/index.php

Så kom innom å ta quizen før forestillingen, i pausen eller rett etterpå.

Vi sees!